Grunnvarme er utnyttelse av lavtemperatur energi (5 – 30°C) i øvre jordlag eller i borehull i fjell.

Hvordan virker det?

Energibrønner med temperaturer over 40 °C kan utnyttes direkte til oppvarmingsformål. Dersom energikilden holder lavere temperatur enn man trenger, kan man benytte en varmepumpe (se kapittel ”Andre teknologier”) for å heve temperaturen slik at energien kan utnyttes, for eksempel til oppvarmingsformål eller prosessvarme. Dette kan skje ved oppumping av grunnvann i såkalte åpne systemer, eller i lukkede systemer der en frostvæske sirkulerer i en lukket krets mellom varmekilden og varmepumpens fordamper.

Anleggene kan også bygges for å dekke kjølebehov. Da føres energi tilbake til grunnen, som brukes som energilager for oppvarming på et senere tidspunkt eller et annet sted. Dette vil redusere nedbetalingstiden, både ved at brønnkapasiteten og dermed investeringskostnaden kan reduseres, og fordi høyere temperatur i brønnen gir økt energieffektivitet og dermed lavere driftskostnader. Et grunnvarmeanlegg vil i mange tilfeller dekke hele eller store deler av kjølebehovet i bygninger med frikjøling. Frikjøling innebærer at den lave temperaturen i energibrønnen eller grunnvannet varmeveksles med kjøleanlegget i bygget uten at varmepumpen må brukes som kjølemaskin, og behovet for tilført elektrisk energi er derfor minimalt.

Størrelsen på anleggene kan variere fra en enkelt energibrønn for punktoppvarming av et hus, og opp til kombinerte varme- og kjøleanlegg med hundretalls energibrønner. De største anleggene kan dekke varme- og kjølebehovet for næringsparker eller sykehuskompleks, alternativt forsyne sluttbrukere via et fjernvarme- og fjernkjølenett.

Kilde: www.fornybar.no